Erfaringsprosjekter
Som byantikvar i Oslo har Janne fulgt flere av de siste årenes største, mest omtalte og prisvinnende utviklingsprosjekter i Oslo. Utvikling på kulturminnenes premisser krever tidlig involvering av antikvariske myndigheter, respekt for hverandres ståsted og rammebetingelser og løsningsvilje. Realistisk prosessplanlegging og gode prosesser er avgjørende for gode resultater. Prosjektene nedenfor er gode eksempler på vellykkede utviklingsprosjekter i Oslo.
Amerikalinjen
Amerikalinjen på Jernbanetorget. Transformasjonsprosjektet endret Den norske amerikalinjens gamle hovedkontor til et høyklassehotell med historisk profil. Anlegget var under fredning og det ble stilt høye krav til både bevaring og utførelse i prosjektet. Deler av bygningen var brannskadet på et tidligere tidspunkt, men opprinnelig hovedstruktur ble reetablert og det ble stilt krav til kvalitet i alle deler av prosjektet.
Pressens hus
Pressens hus i Skippergata 24. Her er flere bygninger bygget sammen til en velfungerende enhet rundt en overglasset bakgård, men samtidig slik at de opprinnelige bygningsvolumene fortsatt «kan leses» . Et svært dypt lagerbygg med lav takhøyde var en hovedutfordring. Her ble løsningen å åpne bygningen i midten for å få lys ned. Samtidig ble den verneverdige jernkonstruksjonen flott eksponert i husets hovedrom. Trematerialer har fått en fremtredende plass i anlegget. Anlegget bærer preg av høy kvalitet i gjennomføringen.de samarbeidsprosesser.
Sentralen
Sentralen i Øvre Slottsgate 3 består av to sammenslåtte bygninger, en i fredningsklasse og en regulert til hensynssone bevaring. Hovedutfordringen var å binde de to bygningene sammen på en fornuftig måte. Gode logistiske løsninger med en spektakulær innvendig trapp ble løsningen. Den fredningsverdige bygningen ble tilbakeført og foredlet på viktige punkter og ble håndert som om det var fredet. Den andre bygningen ble i stor grad strippet ned til det opprinnelige murverket og fikk et «rått utseende», men hovedkonstruksjonen i jern ble eksponert og gårdsrommet bevart. Det overdekkede gårdsrommet fikk en vellykket hybrid ventilasjonsløsning. Inngrepene i begge fasadene var minimale. Sentralen er et foregangsprosjekt for tidlig involvering og utvikling av gode prosesser.
Tollbodene (Tollboden og Tollpakkhuset)
De to fredete tollbygningene i Bjørvikafra 1800-tallet huser nå Tolldirektoratet. Bygningene har til dels med tungt interiørvern og det ble en omfattende prosess å få til en go ombruk her. For å legge til rette for fortsatt bruk i tollsektoren åpnet Byantikvaren for et nybygg som binder de to bygningene sammen.
I denne typen saker er det viktig at nybygget volummessig underordner seg de fredete bygningene og ikke «tar luven» fra de kulturhistoriske eiendommene. Samtidig var man åpne for at nybygget kunne ha sitt eget særpreg. Et vesentlig punkt var at sammenkoblingen mellom nybygg og de gamle skulle være så begrenset som mulig. Tilretteleggingen for ny bruk innebar også en omfattende tilbakeføring til opprinnelig romstruktur der mye kontoromforming fra de senere tiår ble fjernet. De gamle bygningene hadde også et potensial for utvikling av loftsarealene som var veldig spesielle, men uten en gjennomtenkt bruk.
Prosjektet omfattet også en «miljøbombe» fordi den ene bygningen hadde et stubbgulv i tre innsatt med kreosot. Her ble løsningen å ikke fjernet tregulvet, men forsegle det slik at det ikke var helsefarlig. Samtidig la man glass over deler av gulvet, en «cool» løsning som har gitt lokalene et helt spesielt preg.
Telegrafbygningen
Den store eiendommen i Kongens gate 21 består av to byggetrinn 1924/1966 som begge er i fredningsklasse. Begge bygg har et relativt lukket preg anlagt for å huse kritisk nasjonal infrastruktur og dette preget var det viktig å beholde. Derfor var mulighetene til å åpne fasaden begrenset selv om det var laget mulighetsstudier som åpnet for store endringer både av hus og fasader.
Dette var første gang Byantikvaren tok grep overfor mekler/eier for å kommunisere reelt utviklingspotensial for en kulturhistorisk eiendom i forbindelse med salg. Bakgrunnen var at potensielle eiere skulle ha en realistisk oppfatning av handlingsrommet for endring av bygningen. Denne typen informasjon kan bare gis til eier eller mekler slik at potensielle kjøpere kan få den sammen informasjonen. Senere er dette blitt en vanlig fremgangsmåte. Tidlig og tydelig klargjøring skaper fortusigbarhet for nye eier og bidrar til konstruktive videreutviklingsprosesser. Vi ser også at forutsigbarhet øker eiendommens verdi betraktelig.
Dette bidro til en veldig god prosess med nye eiere. Telegrafbygningen er et meget komplekst anlegg. Totalt sett ivaretar rehabiliteringen god logistikk i bygningsmassen og en respektfull videreføring av kulturminneverdiene. Gjennom dette ble det også utviklet en modell for dokumentasjon som både arkitekter og antikvarer har tatt med seg videre i nye prosjekter.
Sommerro House
Sommerrogaten 1, tidligere administrasjonsbygg for Oslo Lysverker, er et stort og komplekst kvartal som er utviklet fra kontorer til kombinert hotell- og boligformål. Anlegget er i fredningsklasse med flere interiører av høy nasjonal verdi som den gamle ekspedisjonshallen og det tidligere Vestkantbadet. Vernet er knyttet til den eldste delen av anlegget. I tillegg er et større boligkompleks bygget til. I tillegg til endringsarbeidene knyttet til ny bruk er det gjennomført betydelig foredling av de historiske interiørene.
Dette var første gang man i Norge har brukt plan- og bygningsloven til å detaljregulere større interiører til hensynssone bevaring. Det var et utmerket samarbeid med eierne og arkitektene for å få til god logistikk i hotellet og samtidig bevaring av alle viktige interiører. Dette er en «gi- og ta-situasjon» der antikvarene for eksempel insisterte på bevaring av den store funksjonærkantinen med takmalerier, men til gjengjeld ga tillatelse til et påbygg som åpnet opp for en bedre utnyttelse av bygningens arealer.
Friantikvaren 